Jeg lever enda

Tiden har gått utrolig fort, og jeg kan si med hånden på hjertet at jeg nå er klar for et nytt år. I hodet mitt tror jeg at det nye året skal bli gull og grønneskoger, og akkurat nå lar jeg meg selv leve på den tanken.

Fra sommer til nå har jeg holdt på med min barndomskjæreste, vi har vært på romantisk ferie, og vært utrolig mye med hverandre. Jeg fikk følelser, jeg gjorde det. Men, det var ikke nok. Ting hadde vært så enkelt om vi bestemte oss for å leve med hverandre livet ut. Vi har felles venner, vi kjenner hverandres familier og vi kjenner hverandre fult ut. Og det er vel litt det som gjør dette mindre spennende. Jeg er ikke så desperat at jeg finner meg i et forhold uten noe som helst spenning. Alikevel lot jeg det gå veldig langt, tur på tur og mer enn det. Men, når vi skulle ha sex, så kjente jeg at her stopper mitt tog. Plutselig ble denne romantiske boblen som jeg levde i sprukket. De tingene som var så enkelt, ble med en gang mye vanskeligere. På årene vi har vært ifra hverandre, har vi vel begge utforsket på hver vår kant. Jeg har vel gjerne vært litt mer seksuelt aktivt enn han, og har plutselig gått fra å være den lille tørrpinnen i senga. Til å være en gudinne uten like. Neida, skal ikke skryte på meg for mye. Men, jeg vet hvordan jeg vil ha det seksuelt, og når jeg plutselig føler at noen av mine one night stands har bedre kjemi med meg i senga enn denne karen, ja da er det ille. Nå har vi ikke pratet så veldig mye mer akkurat der, jeg oppfører meg som den vanlige idioten som jeg er, også håper jeg at ting sklir utover uten en direkte samtale om det. For jeg føler jeg stabber min bestevenn i ryggen om jeg innrømmer at jeg ikke e seksuelt opphisset av han, men kan råkline med han på kjærestetur til en av verdens mest romantiske byer. Vi funker på noen plan, men jeg vil ikke gi opp mitt singelliv pga han. Jeg sitter med en klump i halsen, for jeg føler jeg har lurt han med på en reise hvor det fort kan bli problematisk å reise hjem igjen. Og ikke nok med det, så er jeg en feiging som ikke tørr å si ifra heller...

Jeg har roet meg ned siden bruddet med Hakim, ikke noen randoms one night stand, og ikke noe særlig flørting rundt. Jeg tar meg enda i å tenke på det jeg og Hakim hadde. Jeg prøver å se for meg hvordan livene våre kunne være akkurat nå, om det hadde gått vår vei. Og jeg ønsker/drømmer/fantaserer om det hele tiden. Han er virkelig en kar som har satt spor i meg, mer enn det han sikkert noen gang skulle ønske. Vi treffes jo en del, i og med at vi henger med samme folk. Jeg prøver å se han i øynene av og til, for å minne han på hva vi hadde. Det virker dessverre tomt i fra hans side, mens jeg selv sitter med håpet og fantasien på at vi en dag ender opp sammen igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits