Takk for hjelpen, Oslo!

Jeg skal ikke nå fortelle om alle mine dater, eller om hvem jeg uheldigvis ble med hjem sist helg. Dette innleget handler om hvordan jeg føler ovenfor meg selv. Jeg har et relativt godt forhold med meg selv, jeg er kanskje litt usikker på noen områder, og er til stadig ute etter en bekreftelse, men jeg liker meg selv.
Jeg har gjort mange rare valg i livet mitt, og jeg kan stå for alle, jeg har tatt rette valg og gale valg, og sitter igjen med en lærdom av alle disse valgene jeg har tatt. Jeg har tøyet mine grenser og jeg har rett og slett gitt mye faen. Jeg har flyttet hit og dit, alt har gått på dagsformen egentlig. Og nå sitter jeg her, i sengen min, hvor jeg funderer over livet. Jeg trodde helt seriøst for 10 år siden, at når jeg ble 25 år, da skulle livet mitt være komplett. Og det er det langt ifra. Jeg har ikke noen drøm om å jobbe som det ene eller det andre, jeg trives godt i servicebransjen, så ser for meg at jeg kommer til å være der livet ut. Jeg ønsker ikke å gå tilbake til skole for å studere, for jeg har ikke en drøm om det. Min drøm er å stifte familie, å finne en mann som kan elske meg for den jeg er. Og, det er vel det jeg håper på å finne nå egentlig, en kar som kan temme meg. En kar som virkelig er verdt å gi opp singellivet for, en som faktisk heller vil ligge med meg i fosterstilling å kappspise popcorn en lørdagskveld mens vi ser Netflix. Istedenfor en som bare vil ha et kjapt random knull etter en våt kveld ute. Jeg har forstått at sånne menn ikke vokser på trær rett og slett, og jeg har innsett at jeg ikke må lete desperat og febrilsk etter denne mannen, for da vil det ikke skje. Så jeg har tenkt  smøre meg med litt tålmodighet, denne gangen. Nå har jeg satt meg en plan for de neste månedene, og den lyder som følger: Jeg skal spare alt det jeg klarer, også betale ned mitt kredittkort, jeg skal prøve å trene andre plasser enn i sengen, ja altså et treningsstudio også skal jeg finne meg en jobb også pakke sammen sakene mine i Oslo for siste gang. Jeg har hatt en langt og spent forhold med Oslo i noen år nå, og har virkelig opplevd alt i denne byen. Men, jeg har tenkt å bruke siste tiden i denne byen som en voksen versjon av meg selv. Oslo fikk en temmelig usikker jente levert for noen år siden, og Oslo har fått meg til å føle meg alt fra tidenes hore, til vakreste jenta i verden, Oslo har lært meg å ikke dømme folk. Oslo har fått meg til å åpne øyenen for andre mennesker, Oslo har lært meg at et karriereliv ikke er for alle. Oslo har vist meg hvordan man drikker gratis og hvor man går hvis man er kåt. Oslo har lært meg at mitt liv er fantastisk, fordi jeg er sjefen og bestemmer hva som skal skje. Så nå legger jeg bort dating, jeg setter en stoppe for denne mannejakten jeg holder på med. Nå er det påtide å ta frem den voksne og reflekterte personen som Oslo faktisk har hjulpet meg med å finne, også skal jeg nok få til akkurat det jeg vil, så lenge jeg har troen på meg selv.

Jeg ser frem til denne nye forandringen i livet mitt, og gleder meg faktisk til å slappe av i Oslo. Ser frem til å trene meg stiv og støl, samtidig som jeg kommer til å tisse på meg i angst når jeg skal på jobbintervju etter jobbintervju. Jeg gleder meg til å skrive disse idiotiske jobbsøknadene, gleder meg til å kjenne nervøsiteten og spenningen på om jeg faktisk får jobben eller avslag. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått være alle, virkelig alle sidene av meg selv i denne byen, uten at noen har dømt meg opp og ned i mente. Og nå er jeg klar for noe nytt, og det skal bli bra.

-Takk!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits