Dronningen er ankommet

Jeg er en jente på 25 år, jeg er bosatt i Oslo og jobber som folk flest.
Jeg er veldig singel, og en håpløs romantiker. Jeg har utrolig dårlig erfaring med menn og gutter, jeg kommer aldri lengre enn noen dater, så blir ting brått avsluttet.
Klarer aldri helt å forstå hva jeg gjør galt, og hvorfor jeg aldri skal finne lykken. Venninnene mine er i gang med flere barn, giftemål og kjøping av hus, mens jeg sitter helt ensom i storbyen å venter på min Mr.big. Jeg har levd et skikkelig singelliv i over to år. Hvor jeg har spredd beina mer enn jeg har lukket øynene, hvor jeg har våknet opp dagen derpå kliss naken i en seng med en ukjent kar. Jeg har drukket mer alkohol på de siste årene enn jeg har spist middag. Jeg har vært mer ute å festet enn jeg har trent.

Jeg har alltid drømt om den store kjærligheten, og jeg har en tendens til å forelske meg i en fantasi også blir jeg helt besatt av en person uten og egentlig kjenne han.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har ikke alltid trodd at jeg skulle finne en jeg kunne sette foran meg selv, men i fjor så lærte jeg at jeg er klar for kjærlighet.
Eirik fikk meg til å åpne øynene, han fikk meg til å føle meg bra, jeg ville være den beste versjonen av meg selv rundt han og jeg ville bli bedre. Han lærte meg mye, alt fra hvor fantastisk sex kan være med noen man liker til hvor såra man kan bli når ting ikke blir som man ønsker. Dessverre funket det ikke med meg og Eirik, og det er jeg lei meg for. Og kanskje glad for det?

Nå har jeg møtt en ny dude, Thomas. Han er litt eldre enn alle andre jeg har hatt følelser for, han er 10 år eldre enn meg, også har han barn. Dette er to faktorer som jeg alltid har blitt skremt av tidligere. Men, nå føler jeg at dette er helt rett. Vi har ikke blitt så godt kjent, selv om vi har daglig kontakt og har hatt sex en gang. Det er et par uker siden nå. Jeg prøver å forstå meg på han, men det er ikke så lett, han virker så vinglete. I det ene øyeblikket virker han kjempe keen på meg, men så vips så snur det og han virker kjempe ignorant. Så jeg går annenhver dag å sier til meg selv at i dag er dagen jeg skal over han. Alikevel så klarer han å trollbinde meg på en måte som gjør at jeg bare smelter av blikket hans. Jeg sitter fast, eller Thomas sitter fast, han sitter fast i hodet mitt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits